av BentHBlogg | mars 15, 2011  

Hvor går grensen?

Juristen og DLD motstanderen Jon Wessel-Aas (@jonwesselaas) har stilt meg følgende spørsmål på Twitter: ”Da må jeg spørre om hvor dine prinsipielle grenser trekkes med henhold til systematisk, preaktiv bevissikring i borgernes kommunikasjon?”

Bakgrunnen var at jeg i min blogg redegjorde for de tre alternativet Stortinget i realiteten står ovenfor når vi skal diskutere endringer i ekomloven og straffeprosessloven m.v. i norsk rett og eventuelt innføring av datalagringsdirektivet.

Jon Wessel-Aas har gitt sitt svar på spørsmål i sin blogg:

”De av våre politikere som påstår at datalagringsdirektivet er der hvor “grensen går”, er enten naive eller uredelige. Den eneste prinsipielle grensen i en liberal rettstat, med hensyn til bevissikring i borgernes kommunikasjon, går der hvor det faktisk finnes en konkret sak som begrunner inngrep i kommunikasjonen til en eller flere konkrete borgere. Alt annet er i strid med grunnleggende prinsipper om våre demokratiske friheter, og leder oss bort fra den liberale rettstat og mot politistaten – det er en grunn til at menneskerettsjurister roper varsku.”

Jeg er enig med Jon Wessel-Aas i at dette er en prinsipiell grense. Samtidig er det i praksis en begrenset forskjell for borgeren om datatrafikk lagres for faktureringsformål, men utleveres til politiet etter en konkret begjæring, eller om trafikken lagres for etterforskningsformål. Grensen mellom en liberal rettsstat og en politistat går neppe her. Jeg har derfor kommet frem til at den grensen ikke lar seg forsvare som absolutt grense. Det er jeg ikke alene om. Ingen partier på Stortinget forsvarer lenger denne grensen. Det gjør heller ikke lenger Datatilsynet, nå de nå erkjenner behovet for forhåndslagring av IP adresser og abonnentdata.

 Jon Wessel-Aas mener at plikt til forhåndslagring av denne type informasjon i seks måneder, med sletteplikt, fører oss på vei mot politistaten. Men da bør han erstatte #hoyre og #ap, med #stortinget når han på Twitter ritiserer politikere som mener dette. Fordi dette også er et prinsipp som brytes i den såkalte nasjonale løsningen.

Jeg er også enig med Jon Wessel-Aas at begrunnelsen er viktig. I dag lagres trafikkinformasjon ut fra behovet til abonnenten til å kunne etterprøve sin faktura. Dermed lagres trafikkinformasjonen i to til fem måneder ut fra kommersielle hensyn, med sletteplikt. Dette snus nå til lagring basert på en lovmessig forankring i seks måneder og så en sletteplikt. Jeg oppfatter ikke at noen er uenig i at denne informasjonen er avgjørende for politiet i dag. Det er hensikten med lagringen og lagringsplikten som er diskusjonstema. Jeg mener at det å lagre informasjonen ut fra hensikten og bekjempe kriminalitet, forankret i en demokratisk vedtatt lov ikke kan være mindreverdig i forhold til dagens lagring ut fra kommersielle hensyn.

For den enkelte borger er vernet mot kriminalitet av avgjørende betydning for den enkeltes trygghet og rettsvern. Vi ser nå utviklingen av ny, organisert kriminalitet som truer tryggheten både for den enkelte og for samfunnet. Trusselen fra kriminalitet er for de aller fleste mer reell enn trusselen om at Norge blir et overvåkingssamfunn eller en politistat. Det å beskytte borgerne fra kriminalitet er også sentralt i en liberal rettsstat. Det er svært problematisk å utsette borgere for større utrygghet i form av kriminalitet, for å beskytte dem mot en mulig trussel fra uberettiget overvåkning.

Den teknologiske utviklingen gjør at en del av den alvorlige kriminaliteten nå foregår elektronisk. Der tidligere et oppservant vitner eller et overvåkingskamera kunne hjelpe til å avdekke og oppklare kriminalitet, er nå elektroniske spor helt avgjørende. I dag er det ikke lagringsplikt for IP-adresser knyttet til en bestemt abonnent, men sletteplikt etter tre uker. Dette skaper problemer med å oppklare alvorlig kriminalitet som foregår på nettet. For eksempel spredning av bilder av overgrep på barn.

Så tilbake til spørsmålet: Hvor går grensen for meg? En åpenbar prinsipiell grense er lagring av innholdet i kommunikasjonen. Da beveger en seg svært nær overvåking av alle landets innbyggere og angriper ytringsfriheten.

Lovendringen innebærer at informasjonen lagres, ikke at folk overvåkes. Det er et viktig prinsipp. Derfor kreves en konkret mistanke for en alvorlig forbrytelse som vilkår for å overlevere informasjonen til politiet. Dette er en viktig skranke mot vilkårlig bruk av informasjon om den enkelte. Informasjonen skal kun tas ut ”hvor det faktisk finnes en konkret sak som begrunner inngrep i kommunikasjonen til en eller flere konkrete borgere”. Nettopp fordi dette er et så alvorlig inngrep så kreves det at den konkret sak det er snakk om har en strafferamme på 4 år.  

Men det betyr ikke at all lagring av informasjon ut over innhold er greit. Det går andre grenser enn de store prinsipielle. Fordi jeg legger vekt på personvern så mener jeg det er problematisk med all lagring av informasjon. Derfor må lagringen være begrunnet, begrenset og kontrollert. Jeg mener at det ikke er ført gode nok argumenter for å lagre informasjonen mer en seks måneder, i forhold til den økte risikoen som lengre lagringstid vil innebære. Når så mye informasjon lagres, så mener jeg også at sikkerhetskravene til lagringen må forbedres. For eksempel gjennom kryptering, logging av all uthenting av data og mer ressurser til tilsyn i regi av Datatilsynet.

Prinsipp er grunnsetningen, det opprinnelige utgangspunktet. For meg er grunnsetningen hentet fra Høyres prinsipp program:

”Den teknologiske utviklingen gir stadig nye muligheter for overvåking av enkeltmennesker gjennom innsamling og sammenstilling av personopplysninger. En viktig oppgave for en liberal rettsstat er å beskytte enkeltmennesker og minoriteter mot overgrep og vilkårlig behandling. Høyre vil derfor ha et sterkt personvern.”

Den grunnsetningen mener jeg er ivaretatt i Høyres syn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva synes du om at Sverige i morgen sier nei til DLD?

Og, hva mener dere med dette?
“For å beskytte kildevernet vil Høyre kreve begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister.” Hvor mye skal journalister overvåkes? Hva synes du er passe?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

At IP adresser ikke lagres lenger enn 3 uker tror jeg mange kan være enig om at er uheldig(Men da burde heller ikke Advokatfirmaet Simonsen få lov til å leke politi ovenfor fildelere heller, men det er en annen diskusjon).

Men det er enda langt ifra å lagre IP adressene opp mot abonnement, og å loggføre(les overvåke) hvem jeg har kontakt med i tilfelle jeg gjør noe ulovlig. Samme med hvor jeg er mens jeg kontakter de, når jeg gjorde det osv osv.(tror jeg har skrevet denne delen av kommentaren skummelt mange ganger de siste dagene.)

Det at H og AP vil innføre dette i Norge(ja, jeg vet at deler av dette blir lagret i dag, men med DLD så vil det bli mye mer enn i dag.) skremmer meg, og dere mister meg som velger pga av dette. Som informatikkstudent vet jeg hvor lett det er å analysere dataene og at det ikke er et spørsmål om det kommer til å lekkes, men om når dette skjer. Jeg vet også hvor lett man kan komme seg unna direktivet ved bruk av velkjente tjenester og applikasjoner.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du skriver:

“Informasjonen skal kun tas ut [...] om har en strafferamme på 4 år.”

- Leste du ikke “Task” sin kommentar i ditt forrige innlegg? (mars 14, 2011 at 5:14 pm)

“[...]Imidlertid er det noe svært få synes å ha fått med seg, nemlig at det er gjort et unntak fra strafferammen for straffeloven prg. 390 a(”skremmende” eller plagsom oppførsel”).

Dette innebærer at politiet får ut all din personlige trafikkdata om f.eks. sønnen din har skrevet “idiot” til en person på nettet.

I prinsippet vil så og si all oppførsel kunne mistenkes for å kunne rammes av prg. 390a.”

Her er smutthullet!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg synes du blander kortene. Politiets behov for å kunne identifisere eieren av en konkret IP-adresse i forbindelse med nettrelatert kriminalitet er åpenbar. Her finnes det ofte ikke andre spor å gå etter.

Dette kan man fint (som Datatilsynet har foreslått) innføre uten å dra med seg det drakoniske EU-direktivet.

Hva skal for eksempel være motivasjonen bak å loggføre mail sendt til/fra, når det kun rammer NORSKE ISPer? Er det vanlig at kriminelle sitter og sender mail over Telenor sine mailservere?

Hvem f.eks. mine lovlydige foreldre sender mail til og fra angår ikke Staten det grann, ei heller hvor jeg befinner meg når jeg sender SMS til kona.

Dere innfører en systematisk kartlegging av alle borgeres gjøren og laden for å tekkes EU, det er sannheten. Dette kan og vil bli misbrukt. Det er ikke stort mer enn 2 år siden en AP-statsråd sendte PST ut på kildejakt, og hva som ellers skjer med våre data bak lukkede dører får vi neppe vite noe om.

Jeg er mer fornøyd med dagens personvern enn det makkverket dere nå hjelper et maktblindt AP å innføre. Har jeg reservasjonsrett?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

1. Å si at DLD ikke innebærer overvåkning er direkte feil. For at telesystemene skal vite hvilke trafikkdata de skal lagre, er de nødt til å overvåke brukernes trafikk. Spør du da om det betyr at vi er overvåket i dag, så er svaret ja. Men overvåkningen i dag er frivillig og avtalebasert for å kunne bli enige om regningen, ikke et tvangsmiddel som skal fungere som et bevisregister for politiet.
2. Å nøye seg med å si at DLD går fra en “lagring i to til fem måneder ut fra kommersielle hensyn” til “lagring basert på en lovmessig forankring i seks måneder” er en uredelig forenkling. Den sentrale forskjellen er at i dag kan man når som helst gjøre opp telefonregningen sin, og kreve at alle data slettes. I lovforslaget fra AP, som Høyre støtter, vil ikke det lenger være mulig. Da tvinges teleoperatøren til å holde på dataene inntil den lovpålagte lagringstiden opphører. Den enkelte har dermed ikke lenger kontroll over sine egne trafikkdata.
3. Lovsforslaget fra AP, som Høyre støtter, legger også opp til en lagring av mange typer data som bare politiet ønsker lagret. Dette er data som i dag ikke lagres for det Høie kaller “kommersielle hensyn”. Ser at Høie fint unnlater å nevne dette, og dermed ikke forsvarer det i innlegget her.
4. Å si at Datatilsynet ved å åpne for lagring av IP-adresser bryter grensen om preaktiv bevissikring er å trekke det vel langt. Lagring av IP-adresser kan sammenliknes med å lagre hvem som er registrert på et telefonnummer. For kriminalitet begått på nett, vil IP-adresser være eneste mulighet for etterforskning. Det kan dermed begrunnes ut fra et nødvendighetshensyn. Det er ikke tilfelle for noen av de andre dataene som Høyre og AP ønsker lagret.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Lovendringen innebærer at informasjonen lagres, ikke at folk overvåkes.”

Overvåkning er… “den aktivitet som mennesker gjør for å samle informasjon om atferd, aktiviteter og hendelser utført av andre mennesker og dyr.”
http://no.wikipedia.org/wiki/Overv%C3%A5kning

”Den teknologiske utviklingen gir stadig nye muligheter for overvåking av enkeltmennesker gjennom innsamling og sammenstilling av personopplysninger.”
(igjen frå Høyre sitt prinsippprogram…)

DLD handlar om å samle inn (lagre) data om alle norske borgarar sine elektroniske “bevegelsar”, samt å kartleggje relasjonane mellom desse (”Kven kommuniserer med kven”).
Å kalle dette noko anna enn overvåkning meiner eg er å kopiera Ap/PST sin nytale-retorikk. Om du er uenig, hadde det vore interessant med eit velbegrunna resonnement om kvifor DLD /ikkje/ er overvåkning, noko som ingen DLD-tilhengjarar har kunne gjeve enno.

Eg går ut frå at du som alle andre er einig i at eit overvåkningskamera framleis er eit overvåkningskamera sjølv om filmen berre vert lagra til disk, og ikkje fulgt med i sanntid.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Og når DLD er vedtatt og implementgert i sin mest ufarlige form, så kommer de stadig små justeringene både på hva som skal lagres, hvor lenge, og hva som kreves for å få innsyn.

Antagelig vil etter hvert også nye grupper få innsyn etter søknader med stadig mer kreative metoder.

En god parallell kan være innføringen av personnummere i Norge, hvor hemmelige de skulle være og hvor få som hadde rett til å spoørre etter dem. Idag figurerer de på bank, forsikring, lån & avbetalingskontrakter, bilsalg osv. osv. og det er etter hvert farlig mange mennesker som kjenner personnummeret ditt.

DLD representerer en utrolig mengde digitalisert informasjon, og – vi er nærmest garantert at det oppstår feil, lekkasjer etc. så hvor mange hundre (for ikke å si tusen) skal gis adgang for å drifte denne herligheten? Hvem er de,? Hva med intgegriteten? Hvem skal de sjekke, og hvordan er familieforhold og bekjentskapskrets, politisk tilhørighet etc? Hvem er egentlig inhabil og hvem er ikke? Hva skjer når de forlater tjenesten og/eller blir pensjonert eller bytter jobb?

Jeg tror ikke dere aner hvilke dører dere egentlig åpner og hva som vil velte ut! Og vi vil rett og slett ikke ha dette systemet! La oss få en folkeavstemning! Valgte politikerte har som oppgave å finne de for folket mest tjenlige løsninger. Og når majoriteten av folket ikke ønsker et DLD, bør politikere snarere lytte i ydmykhet, fremfor å ri sin høye hest og tvinge sin personlige oppfatning på flertallet?!
Det kan bli dyrt – rent politisk!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for at du tok utfordringen på alvor! Det er det få, eller ingen i din posisjon, som har gjort hittil.

Likevel – og til tross for oppriktige bestrebelser – lykkes du ikke.

Du bruker grivt sagt to grep:

1) Du viser til at flere har sagt at de kan godta plikt til å lagre informasjon om hvilken abonnent som disponerte en gitt (dynamisk) IP-adresse på et gitt tidspunkt – og at de derved har brutt den prinsipielle grensen som jeg har redegjort for. Det er jeg uenig i – og det er nærmere forklart her:

http://www.uhuru.biz/?p=567

2) Du prøver å oppstille spørsmål om krav om tvangslagring av kommunikasjonsdata av hensyn til fremtidig kriminalitetsbekjempelse er begrunnet i hensyn som er “mindreverdige” i forhold til dagens situasjon, hvor noen av de samme opplysningene lagres etter private avtaler til fakturaformål. Det er særlig på dette punktet argumentasjonen svikter – noe jeg har skrevet om blant annet her:

http://www.uhuru.biz/?p=571

Det altså ikke dine evner til å argumentere det er noe i veien med, det er rett og slett standpunktet ditt i saken som er umulig å forsvare innenfor den liberale rettsstats rammer.

Derfor sier du egentlig at det er disse rammene som ikke lenger “passer”.

Det er noe som ikke bare jeg, men også blant andre FNs spesialrapportør på menneskerettigheter og terrorbekjempelse, Martin Sheinin, har påpekt:

http://www.uhuru.biz/?p=597

For øvrig har jeg i dag skrevet litt om hvordan et søksmål om datalagring ville arte seg, dersom dere bidrar til å innføre det – det illustrerer absurditeten i hele logikken:

http://www.uhuru.biz/?p=662

Men, som sagt; takk for at du faktisk har gjort en innsats med å forsøke å svare på mine utfordringer. Det blir bedre debatt av det – og saken og problemstillingene blir bedre opplyst. Det har ikke dine meningsfeller i Arbeiderpartiet bidratt til.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dette er i beste fall bare tåkeprat, Bent Høie. DLD strider med personvernet og rettstaten. DLD er i realiteten overvåkning, ingen tvil om det. Prinsippet om at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist snus helt på hodet ved innføringen av DLD og lignende tiltak. Det er ikke et holdbart argument at det er greit fordi trafikkdata lagres allerede i dag. Hvis personvernet er så viktig for Høyre så bør man heller få slutt på denne praksisen. Politiet bør heller finne andre metoder å ta de kriminelle på. Slå ring rundt personvernet, si nei til DLD.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du sier: “Jeg mener at det å lagre informasjonen ut fra hensikten og bekjempe kriminalitet, forankret i en demokratisk vedtatt lov ikke kan være mindreverdig i forhold til dagens lagring ut fra kommersielle hensyn.”

Skal virkelig statens tilgang til å beslaglegge informasjon om private bero på hvilken aktverdighet av formålet som den private part har med sin lagring? Eller bør staten egentlig ikke ha noen formening om hvorfor vi private borgere lagrer hendelser fra våre liv, men rett og slett ikke beslaglegge den av den grunn at den er privat.

Videre sier du i innlegget ditt følgende: “Hvor går grensen for meg? En åpenbar prinsipiell grense er lagring av innholdet i kommunikasjonen. Da beveger en seg svært nær overvåking av alle landets innbyggere og angriper ytringsfriheten.”

For det første mener jeg at det er en feilslutning at trafikkdata ikke inneholder innhold? La oss anta at du Bent hadde ringt 22424202 natt til lørdag kl 23.30. Informasjonen i forrige setning er kun trafikkdata. Se hvor mye research du trenger å gjøre rundt den informasjonen for å finne ut av innholdet (tips: sjekk telefonkatalogen).

Du må ikke la deg forlede av at ordet “trafikkdata” høres veldig teknisk ut. Trafikkdata i dette tilfellet er hele mitt nettverk, mine kommunikasjonsvaner, samt min lokasjon til enhver tid. Ganske “innholdsmessig” i seg selv, er du ikke enig?

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du skulle engste deg for lagring av innholdsdata ut fra din og Høyres egen argumentasjon. Så lenge ikke dere har gjort noe galt vil jo ingen se innholdsdata? Vi kan jo styrke personvernet ved å ha en spesialdomstol som må tillate utlevering av innholdsdata? Og hva med å kun lagre innholdsdata i 6 måneder? Gjerne foreta alle de andre tiltakene du selv har foreslått i din forrige bloggpost? Eller gjelder den argumentasjonen kun i forhold til trafikkdata, i så fall hvorfor?

Christian Elind, jurist

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg tror det er viktig å skille mellom lagring av ip-adresse med abonnementsinfo og det å lagre ip-adresse, port/protokollinformasjon, celle-informasjon og andre lokasjonsdata, tidspunkt for kommunikasjon og en rekke data som når systematisert gir et veldig komplett bilde av hverdagen vår. Det at disse to omtales (av deg, slik jeg forstod deg?) som tilsvarende fenomen, synes å skissere en ganske snever forståelse av hva trafikkdatalagring slik EU påbyr det faktisk er.

Jeg anbefaler at de som er usikre på hva som ligger av informasjon i trafikkdata ser litt nærmere
på f.eks http://reality.media.mit.edu/dyads.php der det fremgår hvor detaljerte bilder man får av noens liv ved å systematisere trafikkdata.

Dette ble bare et kort svar, jeg kommer til å gå litt grundigere til verks senere.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ta en kikk på følgende link, og spør deg selv om det er slik vi vil ha det?

http://www.dataleaks.no/

Informasjonen fra DLD kommer til å lekke som en sil, uansett hvilke forutsetninger Høyre/AP setter, så dette vil raskt kunne bli virkligheten.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

[...] Høie har i ettertid forsøkt i en ny bloggpost, men lykkes heller ikke i det forsøket – noe jeg påpekte i en replikk på hans blogg, med [...]

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Alle er enig om at det er et inngrep som skjer, problemet er at vi opererer med 2 forskjellige tidspunkter for når inngrepet inntreffer.

For å forsvare lagringen defineres tidspunkt dataene taes ut (via domstolen) og brukes i en konkret sak, som tidspunkt for inngrep.

Problemet er at det ikke er gitt at at det tidspunktet som er det riktige. Blir tidspunktet istedet definert til å være når disposisjonsretten går over fra en avtale mellom kunden og leverandøren, dvs et eller annet tidspunkt fra hendelsen som blir lagret fant sted, og frem til domsuttak, blir saken mye vanskeligere å forsvare.

Egentlig tror jeg vi er enige om at det reelle tidspunkt ligger ett eller annet sted mellom tidspunkt = 0 og et eventuellt domsuttak.

:-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

For det første er jeg prinsipelt uenig med deg at lagring av trafikkdata ikke er overvåkning, men skal for et øyeblikk legge det til siden.

Si at vi kan være enige om at _store_ mengde lagret trafikkdata ikke er overvåkning inntil de nevnte kravene er oppfylt slik at politiet får innvilget innsyn. Hvem bestemmer disse kravene? Det til enhver tid sittende Storting? Delvis, men som det meste annet reguleres detaljene av byråkratiet gjennom et stort antall forskrifter, rundskriv og presiseringer.

Det er direkte naivt å tro at grensen vi setter for innsyn i år blir stående. Det vil alltid være en god grunn til å tøye strikken litt lenger. “For barna!” “Mot terroristene!” “For å lette politiets arbeid!”

All erfaring fra EU tilsier at den enorme datamengde er en honningkrukke for alle kreftene i samfunnet som gjerne vil vite litt mer om oss, alltid i “gode hensikter”. Og hva veien til helvete er brolagt med vet vi meget godt …

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

hei, data intresert her!

Spørsmål til deg: Vet du hva proxy er? vet du at alle som kan ungå dette direktivet ikke trenger og bruke en annen proxy enn de gjør i dag?

“Cyberghost” er ett av disse programene. google det, og lær hvordan det funker. Så kan du ikke bli sett av dette direkrivet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, ja… ettersom det tar timer og døgn før du slipper gjennom kommentarer med aktive lenker (litt dinosauraktig dialog i 2011), har jeg inkludert en replikk til innlegget ditt på min egen nettside:

Folk får klippe ut og lime inn i url’en med www foran i adressefeltet selv, dessverre:

uhuru.biz/?p=666

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Nettopp fordi dette er et så alvorlig inngrep så kreves det at den konkret sak det er snakk om har en strafferamme på 4 år. ”

Høres flott ut, dersom det hadde vært en absolutt regel. Men det er lagt inn alt for mange unntak fra den reglen. Og vi vet alle at det finnes mange som vil sikle på disse dataene. Gir du dem lillefingeren.

Men siden du sier at dataene kun kan utleveres ved konkret misstanke om straffbare forhold, med strafferamme over 4 år regne jeg det som en selvfølge at Høyre ikke vil gi andre enn politiet tilgang til dataene. Og i alle fall ikke til privat etterforskning slik loven i dag dessverre åpner for.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Jeg mener at det ikke er ført gode nok argumenter for å lagre informasjonen mer en seks måneder, i forhold til den økte risikoen som lengre lagringstid vil innebære.”

Så denne risikoen eksisterer ikke ved lagring i 6 mnd? Hvorfor er det mer risiko ved 12 mnd eller 12 år?

Med dine argumenter for systematisk lagring av alle borgeres frie kommunikasjon, kan man også argumentere for lagring av innhold. Hvor er sperren for at din arvtager ikke bruker dine argumenter til det?

Med min smart-telefon kan man lese hvor jeg er til en hver tid. Med mine telefonsamtaler og e-poster kan du se hvem jeg snakker med, hvem min omgangskrets er. Ip-adressene sier hva jeg leser, mener og tror.

Kan du være enig i påstanden om at dette sier mye om meg og innholdet i min kommunikasjon?

Isåfall må du være enig i at å definere hva som er grensen for innhold blir umulig å definere i fremtiden, og da er din prinsipielle grense totalt verdiløs.

Min tillit til staten er borte, noe alle snart sier. Det hørte man aldri før.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mange av kommentarene handler om uenighet og ulik vurdering. Mine svar på det er å finne i de to bloggene jeg har skrevet om temaet. Noen kommentarer innviterer til en kunnskapsprøve knyttet til ulike begreper. Det har jeg ikke tenkt å delta i. Som lovgiver vedtar jeg nesten hver dag lover som regulerer områder hvor spesialkunnskapen innehas av andre, men hvor folkevalgte har kompetansen til å vedta lovene som regulerer området.

Det er åpenbart en uenighet også knyttet til forholdet mellom lagring og overvåking. Overvåking er når en følger med på personers virksomhet for å avdekke eller dokumentere ulovlig virksomhet. Lagring er lagring av informasjon som en eventuelt kan bruke i etterkant, hvis en har en begrunnelse. DLD innbærer ikke overvåking av alle de som bruker elektronisk kommunikasjon.

surveillance [sɜːˈveɪləns]
n
(Law) close observation or supervision maintained over a person, group, etc., esp one in custody or under suspicion
[from French, from surveiller to watch over, from sur-1 + veiller to keep watch (from Latin vigilāre; see vigil)]
http://www.thefreedictionary.com/surveillance

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg tror jeg ser hvor den misforståelsen ligger som gjør at du kan tro at DLD ikke er så stor en trussel mot ytringsfrihet og privatliv.

Du skriver: “Hvor går grensen for meg? En åpenbar prinsipiell grense er lagring av innholdet i kommunikasjonen. Da beveger en seg svært nær overvåking av alle landets innbyggere og angriper ytringsfriheten.”

Du mener med andre ord at loggføring av innhold i epost
angriper ytringsfriheten, mens loggføring av avsender/mottaker + tidspunkt ikke gjør det. Dette mener jeg er en stor misforståelse. Innhold øker trusselen noe, men avsender/mottaker + tidspunkt utgjør i seg selv en stor trussel.

Jeg ber deg innstendig om å tenke over dette en gang til, i lys av det jeg skriver under.

Først det jeg tror vi er enige om: Årsaken til at tvangsmessig loggføring av kommunikasjon angriper ytringsfriheten er muligheten for at noen skal misbruke loggene for å påføre folk represalier på grunnlag av deres kommunikasjoner. Denne “noen” kan være fremmed etteretning (f.eks kinesisk eller russisk), eller det kan (noen år eller tiår frem i tid) være elementer i den norske stat, hvis denne mot dine og mine ønsker skulle utvikle seg autoritær retning. Kommunikasjoner som kan tenkes å utløse represalier er for eksempel regimekritisk politisk diskusjon, politisk organisering og varsling til journalister. Selv før noe misbruk har funnet sted vil muligheten for misbruk i seg selv ha en nedkjølende effekt på folks kommunikasjoner.

Så det jeg tror du har misforstått: Selv uten lagring av innhold vil det være fullt mulig å bruke DLD for å oppdage folk som har utført uønskede kommunikasjoner. Det faktum at du har kommunisert med en bestemt upopulær person vil i seg selv kunne bringe deg i søkelyset, og dermed i fare. Tenk hvis kinesiske myndigheter fikk tak i kommunkasjonsloggene til kjente kinesiske dissidenter i Norge. Da vil personene i loggene være i fare hvis skulle reise til Kina, og la oss håpe ikke noen av de loggførte har familie i Kina. Eller tenk hvis en journalist, basert på opplysningene fra en kilde, avdekker en grov kriminell handling utført av en eller annen statsmakt, og denne makten får tilgang til journalistens kommunikasjonslogg. Da vil søkelyset rettes mot de personene journalisten kommuniserte med i det aktuelle tidsrommet, og ved bruk av eliminasjonsmetoden vil kilden stå i stor fare for å bli avslørt.

Slik blir ytringsfriheten truet av DLD, selv uten lagring av innhold. Det store spranget i nivå av trussel mot ytringsfriheten skjer med innføring av tvangsmessig logging. Hvis noen har vilje og mulighet til å misbruke DLD-data på bekostning av ytringsfriheten, trenger de ikke innhold for å gjøre det.

Hvis din prinsipielle grense går ved trussel mot ytringsfriheten, må du altså flytte den slik at den også avskjærer tvangsmessig loggføring av avsender/mottaker/tidspunkt for kommunikasjon.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Beklager Bent, her har du og resten av partiet sviktet fullstendig. Vi sitter tre generasjoner med Høyre-velgere og leser ditt innlegg og vi er alle enige med Wessel-Aas. Dere er enten naive eller uredelige og vi er alle spent på hva dere får i bytte for å svikte deres velgere så borti natta.
En person eller en organisasjon som bevisst bryter norsk lov har ingen problemer med å skjule elektroniske spor, det være seg overgrep mot barn eller hvitsnippkriminalitet. Det tok meg ett google-søk å finne ut hvordan.
DLD vil kun være nyttig for overgrep og misbruk mot redelige borgere, eller i beste fall en ungdom som laster ned en hollywoodfilm ulovlig og ikke ser noe galt i det han gjør.
Min farfar sier han er for gammel til å sette seg inn i et nytt partiprogram, men lover å holde seg hjemme til neste stortingsvalg. Min far og jeg vil sette oss ned og se hva som foregår i de andre partileirene, men vi frykter at det ikke er mye spiselig å finne.
Har det ikke vært for at jeg for tiden innehar to og en halv stilling i familiebedriften, for å bedre kunne takle økte utgifter på driftssiden (hovedsaklig elektrisitet, sykelønn, eiendomsskatt og drivstoff), skulle jeg ropt revolusjon i gatene, så provosert er jeg.
Da jeg var medlem av unge Høyre (riktignok 17-18 år siden) hadde vi møter og samlinger hvor vi fikk indoktrinert partiets program, verdier og kultur. Er det slutt på dette?
Hvordan kan du påstå at “ja til DLD” ivaretar partiets syn? Det er ihvertfall ikke velgernes syn. Dette er ikke engang frieri til nye velgere, for meg kan dere pakke sammen alle og enhver, synd for de av dere som ikke har opparbeidet fulle pensjonsrettigheter enda.
Det er blitt pinlig å kalle seg Høyremann.

OGjr

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Når du skriver at spesialkunnskapen innehas av andre enn lovgiverne bør dere legge vekt på hva et flertall av ekspertisen sier. Dere kan kalle dette hva dere vil, det er like fullt en fullstendig kartlegging av alle borgeres bevegelsesmønstre og kommunikasjon seg imellom.

For oss som har arbeidet med data i form av programmering og lagring fra 70-tallet og frem til i dag så vet vi at det finnes ikke et eneste sikkert program, ei heller en eneste sikker lagringsplass. Det siste så vi senest her for en kort tid tilbake hvor en minnepinne med taushetsbelagt informasjon fra helsevesenet ble funnet på fortauet. Brist i sikkerhetsrutinene? Dette er noe som skjer hver eneste dag året rundt.

Politiet med datautstyr fra dinosaurenes tid (80-tallet) er vel neppe de som egner seg best til å skulle ivareta borgernes datasikkerhet, nok et område hvor dere som politikere har forsømt dere i åresvis.

Er det ikke bedre at dere gjør noe nyttig når dere først er valgt inn, bedre landets bedrøvelige og forsømte infrastruktur er et mye bedre område å bruke tiden på.

For å ta vare på demokratiet og samtidig kunne stemme på “partiet i våre hjerter” forslår jeg en landsomfattende sletting av de 10 øverste på alle valglister i 2013. Det er det nærmeste vi kan komme en revolusjon i Norge.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

>Samtidig er det i praksis en begrenset forskjell for borgeren om datatrafikk lagres for faktureringsformål, men utleveres til politiet etter en konkret begjæring, eller om trafikken lagres for etterforskningsformål.

For litt tid tilbake var det en sak i mediene om en kar som ble tatt for å snyte på en kantineordning. Man kunne velge mellom liten eller stor lunsj, og betale en liten eller større sum. Systemet var basert på tillit.

Det kom en påstand om at denne personen hadde for vane å betale for liten lunsj, men forsyne seg med en stor en.

Det bedriften da gjorde var å sjekke hva vedkommende forsynte seg med, og sjekke loggen i systemet som viste hva han hadde betalt.

De aller fleste er enige om at bedriften her tråkket over en etisk linje. Betalingsinformasjonen ble brukt til overvåking fremfor det den egentlig var lagret for.

Det er den samme etiske linjen datalagringsdirektivet tråkker over.

Høyre er blitt bedriften som bruker tekniske logger til å kontrollere sine ansatte, eller som snoker i mailen til sine ansatte, fordi informasjonen er der og kan benyttes.

>Grensen mellom en liberal rettsstat og en politistat går neppe her. Jeg har derfor kommet frem til at den grensen ikke lar seg forsvare som absolutt grense.

Grensen kan være vanskelig å trekke helt konkret. Og det gir en fin opportunistisk mulighet til å ikke trekke den akkurat der, men skyve på den for å rasjonalisere det man har bestemt seg for å forsvare.

Men det er ikke slik et moralsk og etisk menneske oppfører seg. Et moralsk og etisk menneske trekker grensen først, og vurderer så hvor langt man kan gå etterpå.

Fra tidligere intervjuer, Bent Høie, vet jeg at du har vært mot datalagringsdirektivet. Tør jeg spekulere i at du hadde en annen etisk grense da, som er flyttet nå?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

For at Telenor skal kunne lagre hvem du ringer til, så må de vite hvem du ringer til. Den eneste måten de med sikkerhet kan vite det på, er å overvåke telefonbruken din.

Jeg er nysgjerrig på hva du mener skal erstatte overvåking her. Skal du selv rapportere til Telenor hvem du har ringt til? Eller skal Telenor gjette seg fram til det?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

BentH skriver:

“Noen kommentarer innviterer til en kunnskapsprøve knyttet til ulike begreper. Det har jeg ikke tenkt å delta i. Som lovgiver vedtar jeg nesten hver dag lover som regulerer områder hvor spesialkunnskapen innehas av andre, men hvor folkevalgte har kompetansen til å vedta lovene som regulerer området.”

Jeg skriver:
Om du, som folkevalgt, ikke vil sette deg inn i det tekniske ved DLD, så har du rett og slett ikke kompetanse til å vedta DLD.

Hele DLD baserer seg på tekniske løsninger, som lett lar seg omgå av de kriminelle. Om du ikke vil sette deg inn i dette, så tar du rett og slett for lett på det å være folkevalgt, og bør fratre din “stilling” umiddelbart.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bent, du skriver “Hvor går grensen for meg? En åpenbar prinsipiell grense er lagring av innholdet i kommunikasjonen. Da beveger en seg svært nær overvåking av alle landets innbyggere og angriper ytringsfriheten.”

For meg er det helt utrolig at du ikke ser på det å lagre informasjon om hvor jeg er kontinuerlig, hvem jeg sender epost til og hvem jeg ringer ikke skal defineres som overvåkning.

Det du egentlig sier er at hvis noen skygger en person døgnet rundt, så er det ikke overvåkning, siden man ikke vet hva personen snakker med andre personer han/hun er i kontakt med?????

Et enkelt spørsmål: Et STORT antall personer med IT kunnskaper har advart dere om at det vil bli lekasjer fra de dataene som lagres. Bekymrer ikke det deg?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg mistenker at politikerne i stor grad ar fått råd fra eksperter fra politimyndighetene. Det blir som å spørre bukken hvordan det er best å oppbevare havresekken.

Som andre har påpekt, svært mange med kunnskap innen IT er skremt og reagerer sterkt. Jeg er en av dem, og reagerer som jeg gjør fordi:
– jeg vet hvor kraftig verktøy DLD er, og hvor detaljert en person som er aktiv på nett kan kartlegges i forhold til meninger, kontakter, bevegelser osv. osv. ved hjelp av trafikkdata, statistik analye og datamining.
– jeg vet hvor mange måter slike data kan komme på avveie på

Ytringsfrihet og meningsfrihet er grunnleggende innenfor demokratiet. Folk forfølges for sine meninger mange steder i verden. Selv her i Norge kan man risikere å bli hengt ut i riksdekkende media om det kommer noen enkle uheldige utsagn.

Så ytringsfrihet og meningsfrihet krever retten til å lese og skrive anonymt. Den retten tar dere politikere fra oss om DLD blir innført.

Som jeg har nevnt før, om informasjonen kommer i hendene på kriminelle så kan den benyttes til identitetstyveri, svindel og forbrytelser som krever eller gjøres enklere av kartlegging av vaner (når står et hus vanligvis tomt?).

Jeg vet også at veldig mye kan gjøres for å skjule seg for datalagringsdirektivet. Dette er ikke så lett som mange later til å tro, men kan i stor grad gjøres. Det betyr i praksis at de som vil få til og gjøre dette først og fremst er organiserte kriminelle. De som vil lett la seg avsløre er småkriminelle. Og de som står i faren for å bli rammet av missbruk er den vanlige lovlydige befolkningen.

Dere politikere kan ikke komme med de nødvendige garantier. Dere kan ikke garantere at dataene ikke kommer på avveie. Dere kan ikke garantere at ulovlig overvåking ikke vil finne sted. Dere kan ikke garantere at fremtidige myndigheter ikke vil bruke informasjonen til forfølgelse av folk basert på politiske meninger.

Dere politikere må slutte å bare lytte til råd fra eksperter knyttet til politimyndighetene, og lytte mer til eksperter innen IT og personvern.

Det at Georg Apenes nå har melt seg ut av Høyre i protest burde tas som en oppfordring til å tenke seg om et par ganger til.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for svar Bent.

Beklager og ber om unnskyldning. Dårlig gjort av oss å gå i detalj. Jeg visste rett og slett ikke at våre representanter på Stortinget avgjør om lover skal vedtas eller ikke uten å vite hva de gjør. Og uten å vurdere alle sider av en sak. Har jo av og til hatt mistanke, men koblet dette mere til “kveget” til Jens. Ikke til Høyre.

Vi kan ta noen enkle ting som ikke krever “spesialkunnskap” og som jeg synes vi som har valgt dere inn har krav på å få vite:

Hvorfor mener du det haster med å få dette vedtatt? Før EU har fullført sin evaluering. Er det ikke bedre å vite så mye som mulig før noe så omfattende blir vedtatt?

Det er jo snart Høyres landsmøte og siden dere er sikre på at dere har støtte fra et solid flertall av medlemmene, hadde det ikke vært mer bekvemt og riktig for dere å føre forhandlinger om DLD med vedtak derfra i ryggen?

Når nesten alle høringsuttalelsene (bortsett fra politi og påtalemyndighetene), miljøer med viktig juridisk ekspertise, 11 av Høyres stortingsrepresentanter, stort sett hele IT bransjen, nesten alle Høyres fylkeslag som har uttalt seg og mange medlemmer/velgere er mot; Hva slags viktig informasjon er det du (og de 18 andre) sitter på og ikke klarer eller vil formidle til oss?

PS! Dersom du ikke vet svarene så er det ikke flaut å spørre noen du tror vet det.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bent,

Større spagat skal du lete lenge etter. Generelt vil jeg bare si at du sier mye riktig, men konkluderer ofte mot dine egene argumenter. Dette vitner enten om at du sier de riktige tingene ut fra en debatt-teknikk hvor man erkjenner motstanderenes argument, fordi man skal vinne tillitt, og dermed for gjennomslag for sine egne argument – eller så er det en annen agenda (fx EU) som overstyrer dine konklusjonener. Eller kanskje en kombinasjon?

Når det gjelder begrepet overvåkning: Du hevder at lagring ikke overvåkning, og trekker i den anledning frem en definisjon fra en ordbok på nett. Men hvorfor akkurat den defininsjonen? Hva med å bruke den forståelsen folk flest har av begrepet overvåkning? Mener du fx at opptak med et overvåkningskamera som er lagret på en harddisk ikke er overvåkning hvis ingen ser på opptakene? Folk flest er nok uenig i dette. Bruken av den lagrede informasjonen er egentlig uvesentlig. Det er selve lagringen og begrunnelsen for lagringen som er avgjørende.

Hva med å bruke definisjonen står på Wikipedia:
“Overvåkning er den aktivitet som mennesker gjør for å samle informasjon om atferd, aktiviteter og hendelser utført av andre mennesker og dyr”.

Du finner som regel det du leter etter. Men jeg synes det er ufint av deg, og andre tilhengere av DLD, og bedrive “new speak” hvor dere omdøper begrepet overvåkning for å unngå kritikk. Lagring av informasjon om andre opphører ikke å være overvåkning bare fordi du sier det.

Kjør på hvis det gir deg bedre samvittighet, men vit at det går på troverdigheten løs.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Som lovgiver vedtar jeg nesten hver dag lover som regulerer områder hvor spesialkunnskapen innehas av andre, men hvor folkevalgte har kompetansen til å vedta lovene som regulerer området.”

Det jeg leser:

“Som lovgiver vedtar jeg nesten hver dag lover hvor de med kompetanse er uenige med meg, men det bryr jeg meg ikke om.”

Hadde du vært opptatt av rådene fra de med spesialkompetanse hadde du aldri servert de argumentene du kommer med her. Datatilsynet er mostander av DLD og en majoriteten av IT-spesialister er mostandere.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du skriver:

“En åpenbar prinsipiell grense er lagring av innholdet i kommunikasjonen. Da beveger en seg svært nær overvåking av alle landets innbyggere og angriper ytringsfriheten.”

Slik jeg tolker dette så mener du at også lagring av INNHOLD i kommunikasjonen FREMDELES ikke er overvåking? Overvåking er altså KUN om man blir fulgt med i reell tid? Det må altså sitte en person “i andre enden” av nettforbindelsen min og følge med på alt jeg gjør NÅR JEG GJØR det for at det skal være overvåking ? Alt annet er bare “lagring” ?

Og du skal være liberal ? Jøss, hvordan kan du sove om natten lurer jeg nå mest på?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Der er ingen prinsipiell forskjell på å holde tilbake hele den norske befolkning sin lønn i ett år for å være sikre på at vi kan ta affære dersom de en eller annen gang blir kriminelle og DLD. Forskjellen er her bare som blir tatt pant i, vår frihet eller våre penger.

Personlig vil jeg HELLER at staten skal ta pant i mine penger ved å holde tilbake en hel årslønn enn at de skal holde tilbake min frihet. Jeg setter nemlig min frihet høyere enn mine penger.

Jeg antart at Høie ikke ville gå inn for et forslag der staten tar preventiv pant i mine kroner og ører, som indikerer at Høie er mer opptatt av sine og mine penger enn han er av sin og min frihet. Hvorfor er penger viktigere for deg enn individets frihet Høie?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Undersøkelse på Dagbladet.

“Er du for DLD?”

http://stem.start.no/result.php?id=16551

Denne er attpåtil lagt under en sak der Kripos kommer med vanlig tåkeprat om at pedofile går fri pga at vi ikke har DLD.

70% IMOT

25% FOR

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg trodde at Høyre var opptatt av at politiet skal tilføres ressurser og kompetanse slik at man kan håndtere ny kriminalitet, det trengs definitivt. Politiet viser en minst like skremmende inkompetanse når det gjelder IT som det mange av politikerne som går inn for DLD. Høyre sluker propagandaen rått og går isteden inn for et direktiv som undergraver personvernet og sannsynligvis ikke vil bidra til enklere arbeidsvikår for politiet. Alle oppegående kriminelle vil med enkle midler kunne unngå å få registrert sine trafikkdata. Man sitter bare igjen med en massiv registrering av uskyldige borgere, en registrering som kan misbrukes av både kriminelle og av myndighetene. For meg er det helt uforståelig at Høyre kan gå inn for dette, dette må jo bryte med alt som partiet står for? Hvorfor skal dette være så vanskelig? Hvordan kan en slik misforståelse ha oppstått? Er man så navlebeskuende EU-vennlige i Høyre at alle prinsipper kastes over bord?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til Bent Høie: Kan du garantere at data aldri vil bli missbrukt som følge av DLD?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til Bent Høie: Kan du garantere at data aldri vil bli missbrukt som følge av DLD?

PS. Jeg synes det er patetisk av Høyre å forsøke å kneble debatten og motstanderne til DLD i partiet ved å sensurere blogginnlegg og stenge Facebook-siden for andre sine innlegg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er en vesentlig stor forskjell på om mine personlige kommunikasjonsdata lagres ved mitt samtykke for drifts- og faktureringshensyn – enn om mine data lagres fordi staten, mot min vilje, krever at en enda større mengde data relatert mine bevegelser og min personlige kommunikasjon, skal lagres fordi staten ønsker å ha tilgang til dette på et senere tidspunkt.
Personlig kommunikasjon og bevegelse er ikke et statsanliggende – her flytter en makt fra individ mot stat.

I innlegget ditt bruker du Datatilsynet og andre partier til inntekt for ditt syn om kommunikasjons og bevegelses-lagring når du skriver at disse “erkjenner behovet for forhåndslagring av IP adresser og abonnentdata.”.
Dette er ikke riktig. For det første kan en ikke forhåndslagre IPadresser, og for det andre så er en IPadresse noe annet enn kommunikasjonsdata. I denne konteksten kan du sammenligne IPadresse med et hemmelig telefonnummer. Dvs. at dersom dette nummer dukker opp i en kriminell handling så er det mulig å finne ut hvem som er abonnenten for dette nummeret.
Det er noen lysår fra dette og til å foreslå elektronisk overvåking av samtlige borgeres private elektroniske kommunikasjon.

Du skriver at “det er et viktig prinsipp at lovendringen innebærer at informasjonen lagres, ikke at folk overvåkes.” Dette er noe jeg ser at personer i favør av DLD forsøker å fremme, men det er ikke riktig. Dette har jeg forklart og jeg foreslår at du leser dette, da DLD er elektronisk overvåking av borgernes elektroniske kommunikasjon:
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread117708/#post_117974
Grunnen til at dette er et økonomisk løft for teletilbyderne, er de investeringer som skal til for å implementerer et overvåkings-konsept (som må på plass, innen lagring kan starte) som DLD representerer.

Personvern i kontekst av databehandling, kommer fra det engelske ordet “Privacy”, og representerer på ingen måte et janus-ansikt. Det betyr kun vern av individets personlige data og beskyttelse mot identifisering av person under behandling av data. Det betyr altså ikke samfunnsvern mot kriminalitet.
Høyres forslag om kryptering av lagrede data bedrer datasikkerhet og ikke personvernet, men er et dypt ingripende i den personlige sfære og forskyver makt fra individ til stat.

Jeg vil oppfordre Høyre på det sterkeste å samarbeide med de liberale kreftene på Stortinget.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Høyre ned 7,2% på måling i dag. Hvorfor ? DLD !

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hvor går grensen, Bent?

“- Dette blir bare verre og verre. Dette viser at det har vært en totalsvikt, sier Høie til VG Nett

Høie tok saken opp i Stortinget onsdag, og hans partikollega Per-Kristian Foss har fått en samlet kontrollkomite bak seg på å sende et brev til justisdepartementet.”

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10099936

Her uttaler du deg om et konkret tilfelle hvor det utenkelige har skjedd. En fullstendig svikt. Lover og regler mht personvern er ikke ivaretatt. Dette eksempelet er ikke enestående, og kommer ikke til å være det siste. Det vet du er sant.

Derfor stoler vi heller ikke på de garantier som blir gitt mht sikker lagring av trafikkdata. For slike systemer finnes ikke så lenge mennesker er involvert!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du burde skamme deg.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Skuffelse og sinne er bare noen av følelsene som jeg sitter med etter Høyres avgjørende, udemokratiske og svikefulle ja til DLD. Historien vil dømme dere hardt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er med tungt hjerte at jeg må innrømme, at Høyre aldri vil få min stemme igjen. I norsk historie, finnes ikke maken til politisk svik i fredstid. Fra grasrota i Høyre har motstanden mot DLD vært massiv, likevel trumfer den politiske elite i partiet gjennom denne frihetsberøvelsen av det norske folk. Vi er her vitne til en tragisk maktarroganse som ikke står noe tilbake for tidligere makthavere i Sovjet og DDR.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Slik jeg ser det så har dere gjort en forandring i Norges konstitusjon. En slik stor prinsippiell forandring i konstitusjonen burde ikke kunne avgjøres med et simpelt flertall i stortinget. Det er for tilfeldig i forhold til de store samfunnsmessige konsekvensene.

Spørsmål: Hvilken hestehandel har dere i Høyre-toppen gjort med Ap og med solgt Høyres sjel?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00