Debatten om personvern er nå forenklet til å handle om et ja eller nei til DLD. Det er en debatt som skygger over hva innholdet i det Stortinget skal ta stilling til faktisk innebærer.
Stortinget skal si behandle to saker – den første er endringer i norsk lovverk som eventuelt vil innebære at en tilfredsstiller minimumskravene til DLD og en sak om implementering av direktivet (ja eller nei til reservasjonsretten).
Den første inneholder det konkrete innholdet i hva innføring av DLD vil bety for norsk rett. Stortinget kan i den forbindelse vedta endringer i norsk lovverk som innebærer endringer i lagringsplikt, hva som skal lagres, hvor lenge og under hvilke vilkår – uten at det nødvendigvis tilfredsstiller minimumskravene til DLD. Slik jeg har oppfattet de såkalte nei partiene er at de også vil foreta endringer i dagens lovverk. Det blir derfor ikke en avstemning i Stortinget mellom ja eller nei til DLD, men om hvilke endringer i norsk rett flertallet vil gjøre. Det flertallet kommer frem til vil enten innebære at en hevder å ha innført DLD i norsk rett, eller at en blir nødt til å bruke reservasjonsretten i EØS avtalen.
Mange av de som har utrykt skuffelse over at Høyre har gått inn for endringer i norsk lovverk som tilfredsstiller DLD sine minimumskrav utrykker at vi har sviktet vårt prinsipp program.
Det er jeg ikke enig i. For vi må konkret se på hva er det Høyres Stortingsgruppe faktisk har satt ja til, i forhold til dagens situasjon og i forhold til hva en nasjonal løsning kan innebære. Med nasjonal løsning mener jeg endringer i dagens lovverk som innbærer mer lagring og lagringsplikt, men som ikke tilfredsstiller DLDs minimumskrav. Det er jo ikke klarlagt hva eventuelt KrF, SP, FrP, V og SV kan bli enige om som et felles utgangspunkt. Men jeg legger til grunn uttalelsene fra Magnhild Meltveit Kleppa (SP) og kommentarene i forbindelse med høringene i Stortinget.
Det er tre områder der DLD krever mer lagring: trafikkinformasjon, lokaliseringsinformasjon, IP adresser og e-post kommunikasjon. Ingen av disse innebærer lagring av innhold, men tid og sted og med hvem.
Jeg har laget en enkel matrise over problemstillingene og de tre forhandlingsutgangspunktene som er i Stortinget i dag:
| Hva som skal lagres | Dagens situasjon | AP | Høyres utgangspunkt | Nasjonal løsning |
| Trafikk-
informasjon |
Lagres 2-5 måneder, sletteplikt | Lagrings og sletteplikt etter 12 måneder | Lagrings og sletteplikt etter 6 måneder | Dagens regler |
| IP adresser | Sletteplikt etter 3 uker | Lagrings og sletteplikt etter 12 måneder. | Lagrings og sletteplikt etter 6 måneder | Vil innføre lagrings og sletteplikt – 3 til 5 måneder |
| E-post (fra og til – ikke innhold) | Lagres ikke | Lagrings og sletteplikt eter 12 måneder | Lagrings og sletteplikt 6 måneder | Skal ikke lagres |
| lokaliseringsdata |
Det lagres noe i dag i strid med konsesjonene. Denne informasjonen brukes av politiet og nødetatene |
Lagrings og sletteplikt etter 12 måneder. Krav til høyere strafferamme for uttak (5 år) | Lagrings og sletteplikt 6 måneder. Krav til høyere strafferamme for uttak (5 år) | Skal ikke lagres |
Den nåværende avstanden mellom Høyres syn og de som ønsker en nasjonal løsning kan derfor oppsummeres med:
Trafikkinformasjonen (hvem du og når du ringer): Samme mengde og realiteten bare 1 måned i forskjell. Men lovgrunnlaget er forskjellig. Høyres syn innbærer at lagringsplikten er basert på lovkrav, mens dagens situasjon er kommersielt betinget med en sletteplikt.
IP adresser: Samme mengde – men tiden skiller fra 3 til l måneder.
E-post: Høyre er åpen for lagring, så her skiller både mengde og tid seg.
Lokaliseringsdata: Høyre åpen for lagring, så her skiller både mengde og tid seg.
Hovedforskjellen mellom Høyre og Arbeiderpartiet er lagringstiden 6 eller 12 måneder og at Høyre stiller betydelig strengere personverntiltak som følge av økningen i informasjon som blir lagret:
Det er:
- De lagrede data må sikres vesentlig bedre, gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede data, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av data.
- Domstolskontrollen skal skje ved én spesialdomstol.
- Politiregisterloven må tre i kraft før datalagringsplikten trer i kraft.
- En forpliktende styrking av Datatilsynets ressurser og mandat.
- En evaluering av de nye reglene etter tre til fire år.
- For å beskytte kildevernet vil Høyre kreve begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner/lokaler som brukes av journalister.
I tillegg vil Høyre bruke vår forhandlingsmakt til å få gjennomslag for personvernforslag vi ikke har fått den rødgrønne regjeringen med på tidligere:
- Loggføring i offentlige registre, slik som helsevesenet og NAV.
- NAV får begrensede muligheter til å innhente personopplysninger og komplette pasientjournaler.
- Elektronisk bompassering – Skattedirektoratet mister hjemmel til å kreve innsyn i opplysninger knyttet til konkrete kjøretøy benyttet i næringsvirksomhet.
- Registrering av alle som søker i skattelister og varsel til skattebetaler.
- Personvernansvarlig etableres ved alle større institusjoner og etater som har tilgang til sensitive personopplysninger.
- I skolen skal det utarbeides retningslinjer for å sikre personvernet i forbindelse med innhenting og bruk av personopplysninger. Innhenting og overførsel av personopplysninger mellom barnehage og skole skal kun skje etter informert samtykke fra foreldre og foresatte.
- Private registre, som bank og forsikring, pålegges å etablere logg for hvem som innhenter opplysninger og rett til innsyn for den enkelte.
Det er dette som i realiteten er forskjellen mellom Høyres syn og det som er synet til de som ønsker en nasjonal løsning og nei til DLD. Jeg kan ikke med beste vilje forstå at denne forskjellen innbærer et skille mellom å kunne hevde at en prinsipielt og reelt er tilhenger av et sterkt personvern eller ikke. Det er også grunnen til at Høyre mener at det fortsatt bør være åpning for en enighet mellom Høyre og de partiene som ønsker en nasjonal løsning. Fellesskapet i engasjementet for personvern er åpenbart sterkest mellom disse partiene. Men Høyre kan også bruke sin forhandlingsposisjon til å få tilsvarende sterke personverninnrømmelser fra Arbeiderpartiet.
Dette vil forhandlingene i ukene som kommer gi svar på. Men jeg mener uansett at de som gjør et ja eller nei til DLD til testen på om en har et personvernengasjement gjør seg skyld i en grov forenkling av problemstillingene.
