Ut fra teorien om at vi forbyr det vi ikke liker er det riktig å forby kjøp av sex. Men jeg mener det er feil. Regulering av prostitusjon må først å fremst ha som hensikt å ha et regelverk som ivaretar hensynet til de prostituerte. Dermed er dette etter min oppfatning et mer praktisk spørsmål.
Selv er jeg nærmeste nabo til det såkalte ”hore-strøket” i Stavanger. Flere ganger har kvinnegruppen Ottar prøvd å ”stenge” denne trafikken med demonstrasjoner. Som beboer kunne jeg selvsagt ønsket at jeg slapp å bli sett på som potensiell kunde på vei hjem fra byen eller at bakhagen ikke ble brukt som ”bordell”. Men når vi flyttet hit viste vi godt at dette var byens ”hore-strøk” og at det hadde vært det i generasjoner. Dessuten må vi stille oss spørsmålet: hvis de prostituerte ikke står der – hvor kan de da stå? Hvis ingen vil ha dem i sitt nabolag, så blir de henvist til parker og områder utenfor byen. Da vil konsekvensene bli at de blir lettere utsatt for mer vold og at hjelpeorganisasjonene får en vanskeligere jobb.
Dette er også min tilnærming til et nasjonalt lovforbud. Det kommer ikke til å ramme de som kjøper sex, men de som av ulike årsaker må selge sex. Jeg velger å lytte til de som faktisk blir rammet av dette – de prostituerte. Konsekvensen av forbud blir at salget forsvinner fra bybildet – og dermed blir farligere for de prostituerte.
Er da løsningen å etablere lovlige bordeller og regulere sex handelen? Nei, jeg mener det også er feil. Jeg har som medlem av sosialkomiteen vært i Nederland og studert deres system. Jeg har snakket med de prostituerte, hallikene og bordelleierne. Konsekvensene av dere system er at de unge nye jentene får være på bordellene. Etter hvert som rusmisbruket eller alderen gir seg mer og mer til kjenne, så klarer de ikke lenger å betale for rommet på bordellet. Da forsvinner de ut til de kundene som ikke ønsker å være i et miljø som er åpent og rent. Dermed får du en gruppe prostituerte som faller helt utenfor.
Jeg mener ikke at det norske tilbudet for å hjelpe prostituerte er bra, men jeg mener at lovverket fungerer. De vi står igjen med er et sosialt problem. Sosiale problemer løses ikke ofte godt med juridiske virkemidler – men sosiale ordninger.
Faren med det som nå skjer i Norge er at vi tror at forbudet som det nå er flertall for på Stortinget gjør at vi løser dette problemet og glemmer å ta debatten om de sosiale løsningene. Dermed blir de prostituerte som må drive sin handel skjult for politiet – både rammet av kundenes vold og samfunnets manglende sosiale ordninger.
Jeg er redd for at Arbeiderpartiets Landsmøte har vært mer opptatt av egen samvittighet når de har vedtatt forbudet, en de prostituerte sin situasjon. Jeg håper prosessen frem til forbud vil ta så lang tid at vi får konkrete erfaringer fra Sverige på bordet før vedtaket fattes. Dermed er det fortsatt håp om at de prostituertes situasjon igjen blir det viktigste!
