av BentHBlogg | mars 4, 2007  

Møte med Lee Hamilton og hans syn på situasjonen i Irak

Lee Hamilton er nå President på Woodrow Wilson Center( http://www.wilsoncenter.org/ ). Han er mangeårig sentral Kongressmann fra Indiana(1965-1999). Som medlem både av 9/11 kommisjonen og nå sist i ekspertkomiteen om Irak (Baker kommisjonen) er han fortsatt en sentral politisk aktør som mange lytter til. I forbindelse med at Stortingets kommunal- og forvaltningskomite var på studiebesøk i USA fikk vi møte Lee Hamilton. Årsaken til møte er at han også har skrevet en omfattende anbefaling, sammen med flere, om behov for endringer i immigrasjon systemet. Norsk immigrasjonspolitikk er denne komiteens ansvar og vi skal snart behandle en ny utlendingslov.

Lee Hamilton er en person som fyller hele rommet og han mente at vi hadde godt av å høre på hans syn på behov for endringer i USAs strategi i Irak. Han valgte å snakke om de fire anbefalingene som ekspertkomiteen hadde kommet med, men som Bush-administrasjonen ikke har følgt opp. Noe han mener vil være ødeleggende for USAs muligheter for å lykkes i Irak.

Her er hans fire punkter:

1. Å trene de Irakiske styrkene er helt avgjørende.

Administrasjonen har også fokus på trening av Irakiske styrker, men de ikke fremhevet dette som det helt avgjørende for suksess og dermed ikke satset nok ressurser. Det er gjennom trening av Irakiske styrker USA en gang i fremtiden kan trekke seg ut av Irak på en ansvarlig måte. Blair er mer positiv til denne strategien, men at anbefalingen ikke er tilstrekkelig lagt vekt på av Bush administrasjonen. Trening av Irakiske styrker er krevende, både på grunn av kulturelle og språklige barrierer, men at det er avgjørende.

2. Klare krav til den Irakiske regjeringen, med tidsfrister.

Regjeringen i Irak gjør en for dårlig jobb og Bush administrasjonen stiller ikke sterke nok krav om resultater. USA har på mange måter har gitt den sittende regjeringen i Irak en blankofullmakt. Kommisjonen anbefaler at USA setter opp konkrete krav til Iraks regjering med klare tidsfrister. Hvis ikke målene nås må det få konsekvenser for USAs bidrag og tilstedeværelse.

3. Økt fokus på diplomati og behovet for også i snakke med andre enn de som nå defineres som venner.

Nabolandene må trekkes inn i en støttegruppe for Irak. Det vil kreve at USA må være villig til å snakke med Syria og Iran uten vilkår. Som parallell til den kalde krigen. Da hadde USA og Sovjetunionen begynt å snakke sammen i formelle former. De møttes jevnlig og leste opp ferdigskrevne manuskripter om betydningen av å snakke sammen og skålte høflig i vodka sammen. Etter flere år begynte de å legge vekk manuskriptene og snakke skikkelig sammen. USA må også bidra til å få Israel – Palestina konflikten inn på et konstruktivt spor igjen. Hver gang USA tar opp Irak problematikken med de moderate arabiske landene, peker de på Israel – Palestina konflikten. Skal USA lykkes i Irak, må de moderate arabiske landene være positive. En forutsetning for dette er å få Israel – Palestina konflikten på rett spor igjen.

4. Fokusere på flere strategier samtidig og ikke ensidig fokusere på militære løsninger.

Samme dag som vi møtte Hamilton uttalte Rice til Washington Post at først måtte USA løse sikkerhetsproblemene, før de begynte å fokusere på andre problemer. Dette mener Hamilton er en grunnlegende feil fra Bush administrasjonen. De fokusere alt for sterkt på en militær seier. Deres største problem er at de ikke vet hvem fienden er og at situasjonen i Irak ikke kan håndteres ensidig militært. De må derfor jobbe parallelt med flere utfordringene. Det betyr ikke minst å ansvarliggjøre Irakiske myndigheter, sette dere styrker i stand til å håndtere sikkerhetssituasjonen selv og stryke støtten om Irak gjennom diplomatisk arbeid i regionen.

Dette møte var betegnende for den politiske debatten i USA. Irak er det dominerende spørsmålet. Men i motsetning til hva vi av og til får inntrykk av i Norge så er ikke hovedspørsmålet om de skal trekke seg ut nå eller ikke, men hva som skal til for å lykkes.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ære være deg bent Høie som jobber og sliter for at det skal bli bedre å leve i denne verden.

Det er bare det at fornuftsbasert tenkning fører ingensteds hen i disse problemstillingene.

Forsøk på å overføre vestlig/skandinavisk løsningsforståelse til mennesker som lever i en politisk og sosial steinalder resulterer bare i enda flere milliarder av dollar sløst vekk til ingen nytte.

Her må en bare gi seg mens man mener at leken er god, selv om den ikke er det.

Uansett hvilke avtaler som blir gjort i disse landene så er dem ikke verdt papiret de er skrevet på.

Soldatene og politiet i Irak, Afghanistan og Palestina har ingen overordnet målsetning med sin tilstedeværelse utover å få mat og klær.

De snur seg etter sola.

Skal det bli en tilnærming mellom Midtøsten og Vesten må en konsekvent hevde elementære menneskerettigheter. Lar det seg ikke gjøre er det bare å snu ryggen til dem. Så får vi heller ta olje– og energipolitikken som egen sak.

Jeg tror vi må kalle en spade for spade og innse at det største problemet vi har versus Midtøsten (les muslimene) er den gjensidige rasismen.

Det kan stilles spørsmål om hvorvidt vi har noe med å blande oss inn i indre anliggender i disse landene, – men det burde vært mulig uten noe form for diskusjon å gripe fatt i de problemene ”utlendingene” forårsaker her i vårt eget land.

Det blir vanskelig når enhver kontakt med fremmedkulturelle ender i forbannelse og oppgitthet.

Vi snakker ikke om muslimer alene nå. Norge har fått hele fjøla, det være seg polakker, tidligere Balkan, samt Afrika med flere.

En kjent programleder ble nylig beskyldt for populisme av en fremmedkulturell stortingspolitiker.

Jeg vil påstå at å lære barna sine at de vil bli belønnet med det ene og andre om de dreper en vantro er en form for populisme det skal bli vanskelig og slå.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00