av | februar 1, 2007  

Statskirken og flertallet

I statskirke debatten refereres det hele tiden til ”flertallet”. Det dreier seg om hva flertallet i folket mener, flertallet i Kirken , flertallet i Regjeringen, flertallet på Stortinget og flertallet i Arbeiderpartiet.

 

Men poenget er jo at det først og fremst er av hensyn til mindretallet det er grunn til å skille Kirke og Stat. Vi glemmer at en av Statens og demokratiets viktigste oppgav er å beskytte mindretallet. Flertallets Kirke er jo den som minst trenger Statens særlige beskyttelse og særlig innflytelse på statens anliggende!

 

Europarådets Parlamentarikerforsamling har flere ganger uttalt at statskirkeordninger strider mot målsetninger om likestilling mellom kjønnene og diskriminering av minoriteter.

 

På grunn av statskirkeordningen må over halvparten av regjeringens medlemmer være medlem av dette trosamfunnet – uahengig av hvilket parti som vinner valget og hvem som er best egnet. De i regjeringen som ikke er medlemmer av trosamfunnet får ikke være med i de beslutninger Regjeringen tar som omfatter denne Kirken. Derimot er alle er med på å ta beslutninger når det gjelder andre trosamfunn .

 

Statskirkeordningen stammer fra den gangen Kongen var redd for kirkens makt over folket. Han fant da ut at det var lurt å utnevne seg selv til Guds stedfortreder på jorden. Dermed sikret Kongen seg makt over bispeutnevnelsene og dermed Kirken. Det var på et tidspunkt der andre trossamfunn var ulovlige og mennesker som ikke sluttet seg til Den Norske Kirke ble forfulgt. Nå er det maktkåte politikere som ønsker seg makt over Kirken for å styre dens utvikling – og på det alteret ofrer enn mindretallets rettigheter.

 

Ikke noe er mer privat enn den enkeltes forhold til tro og religion. Derfor er det på tide at statskirkedebatten slutter å dreie seg om og telle hender å avgjøre hva som er flertallet, men heller om å ta en prinsipiell diskusjon om statskikreordningen hører hjemme i et moderne demokrati og hva som er mindretallets rettigheter.

 

Jeg er selv medlem av Den Norske Kirke og ønsker å øve min inflytelse på mitt trosamfunn gjennom Kirkens egne valg, ikke gjennom stortingsvalgene.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er vel ingen som egentlig vet hva som er flertallet i befolkningen i statskirkedebatten.

Det såkalte flertallet er bygd på forutsigbare høringer fra dikterte tillitsvalgte, etter hva jeg har skjønt. Ser ikke bort i fra at en folkeavstemning ville gitt flertall for en å skille kirke og stat. I allefall er vi nær et slikt flertall i folket.

Elles så skal vel et flertall beskytte flertallets makt, men samtidig respektere mindretallet. Mindretallet har ikke krav på noe annet en respekt, flertallet skal ha all makt, men utøve den til det beste for alle, også mindretallet. Sveits har litt erfaring med dette og har en egen evne til å avgjøre kontroversielle saker en gang for alle, ved at demokratiets makt taler.

I Norge er våre folkevalgte for FEIGE til å la folket få utøve reelt demokrati.

Ikke en gang dere stortingsrepresentanter er demokratisk folkevalgte. Dere er utpekt og satt opp på en liste av maktmennesker, der folket er satt sjakk matt. Å kalle dette en demokratisk prosess er hyklerisk mener jeg.

Jeg er tilhenger av nominasjonsvalg, der alle som er registrerte betalte medlemmer av et parti deltar. Dette betyr ikke at det enkelte medlemmet er fanget, men kan fritt stemme demokratisk og hemmelig på hvem og hva den enkelte måtte ønske når dagen kom.

Det norske storting er demokratisk valgt…. nesten… men de som sitter der er utplukket av partienes maktmennesker på toppen. Folk stemmer bare på parti, noe som er meget uheldig i et demokratisk perspektiv. Norge vil vært et helt annen land i dag, om folket hadde valgt representantene på tinget.

Elles får du bare kave videre med statskirken, skille kommer nok i nær politisk fremtid. Ser ikke bort i fra at Norge gjennom EØS kan bli pålagt å fjerne statskirken, om noen tar initiativ til det. Ordningen gir sosialistisk makt, noe de vet, men er menneskerettslig forkastelig.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bra innlegg, Høie!

Hovedankepunktet i forhold til statsreligionen må som du poengterer være hensynet til de som ikke har tilhørighet i denne.

Her ligger også hovedpoenget i forhold til at en folkeavstemning ikke er egnet til å avgjøre avskaffelse/videreføring av den grunnlovsfestede statsreligionen.

Flertallets privilegium, altså Den norske kirkes privilegier i kraft av statstilknytningen, kan for mange oppfattes som garantisten for blant annet livsritualene vi har innarbeidet i vår kultur. Dersom statskirkeordningen opphører er mange redde for at de ikke får utført dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse slik vi er vant til, -eller at disse ritualene vil bli stykkpriset.

Disse oppfatningene er sterkt utbredt, og vil kunne påvirke opinionens oppfatning av statskirkens framtidige relevans.

Når såvidt mye av argumentasjonen omkring spørsmålet om et eventuelt skille mellom stat og kirke dreier seg om Den norske kirkes framtid, fører dette debatten ut på et sidespor der hensynet til alle oss “dissentere” glemmes.

Hovedspørsmålet i forhold til statskirkeordningen burde være om det er riktig å opprettholde en ordning der mindretallet forfordeles på bekostning av opprettholdelse/videreføring av flertallet privilegier.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00